MAPPEOPPGAVE 5

Publisering og vurdering via Blogg og LMS.

Egenerfaring:
På vår skole (1.-7. klasstrinn) fikk elevene hver sin mappe i høst. Der samler de utvalgte arbeider som læreren velger ut. Vi har lite om mål og vurderinger i mappene ennå. Men lærerne skal på befaring på en skole som bruker digitale mapper. Rektor vil gjerne vi skal bruke mappene på en mer hensiktsmessig måte. Lærerne har også vært på noen kurs om mappemetodikk, og vi har drøftet metodikken i lærerkollegiet.
Ellers har jeg litt erfaring fra dette kurset i IKT der vi legger inn arbeidsoppgaver i Fronter.
Når en mappe skal fungere som et godt redskap for læring, har den flere funksjoner. Den må inneholde: (Jeg har spesielt utformet dette med tanke på 1.-7. klassetrinn siden vi på vår skole nå arbeider med å få til god mappebruk.)
1) Mål og målformuleringer:
For å få til en god mappemetodikk må læreren utforme mål for lærestoffet og presentere de for elevene. I den didaktiske relasjonsmodellen (Bjørndalen og Lieberg 1978), står mål på toppen av modellen og har relasjoner til de andre arbeidsprosessene (H.Hjukse s.16). I arbeidsprosessen s.20 (H. Hjukse) står og målene først. Elevene kan utforme egne mål utifra fellesmålene som blir presentert av læreren. Elevene skriver selv inn målene i mappen sin.
2) Kriterier for måloppnåelse:
Veien for å nå målene må eleven finne i fellesskap med læreren og medelever. Her legges teorien om sosial konstruktivisme av Vygotsky og sosiokulturelle verdier til grunn (H.Hjukse s.9 og s.10). Læreren presenterer stoffet for elevene. Etterpå eller samtidig samtaler han med dem om dette stoffet og bruker stoffets fagspråk. Etter hvert samtaler også elever seg imellom på dette fagspråket. Tanken deres får et språk de kan formulere seg på og løse oppgaver på, alene eller sammen i en gruppe. Vygotsky vektlegger språket i læringsprosessen. (Internalisering H. Hjukse s. 10) Eleven skal læres opp til en aktiv elevrolle som læreren legger opp til i undervisningen og i samhandling med eleven. Eleven arbeider og lærer i sin proximale utviklingssone (H.Hjukse s.10).
3) Utvalgte arbeider som viser elevens arbeid og at han har lært noe nytt.:
Det er greit å ha en samlemappe og en presentasjonsmappe. Eleven selv plukker ut arbeider, eventuelt sammen med lærer, det som skal legges ut i presentasjonsmappa. Læreren må lære eleven til å ta ut arbeider som skal legges i presentasjonsmappa, arbeider som viser hva eleven har arbeidet med, og at han har lært noe nytt(H.Hjukse øverst s. 13 Arbeid med mapper).
4) Elevens egen vurdering og lærerens vurdering:
Eleven skal sammen med lærer eller alene vurdere om de har nådd målene. Hvordan de har nådd målene og enentuelt hvorfor de ikke nådde dem skal skrives og legges inn i mappen. Her viser jeg til relasjonsmodellen om evaluering. Evaluering har også sammenheng med de andre læreprosessene. (H.Hjukse s. 10). Lærer bør og skrive en vurdering av elevens arbeid som legges i mappen. Når mappen inneholder mål i forhold til lærestoffet, blir fremdriften av læreprosessene synlige gjennom vurderingsarbeidet. Kravene bør bli tilpasset elevene.
Mapper kan gi god struktur på arbeidet. Da kan den lett vise læreren hvor eleven har utviklingsmuligheter. God struktur på mappen kan lett vise hva eleven kan, og hva han må arbeide mer med. Eleven bør bli vurdert underveis før de eventuelt får en sluttvurdering. Ved å legge opp til en god mappemetodikk er det lettere for lærerne å gi en rettferdig og samsvarende vurdering i forhold til elevarbeider (H.Hjukse s.14 og s.15). Vurderingsarbeidet bør avsluttes med henvisning til det videre arbeid, hva som bør forbedres og dermed kan dette fungere som mål i neste arbeidsperiode.

Publisering av arbeidstekster/mappetekster på åpne nett contra lukkede nett. (Her tenker jeg mest på litt eldre elever og på studenter.)
Arbeidstekster/mappetekster på åpne nett kan leses av alle eller et utvalg av lesere. Både medelever og lærer kan lese det eleven har skrevet. På begge måter får eleven formativ evaluering av arbeidet sitt og kan omarbeide produktet. Forskjellen består i at medelever eller andre kan kommentere arbeidene som ligger på åpne nett, ikke bare læreren som i lukkede nett. På åpne nett kan elever gå inn i en digital dialog med hverandres arbeid. Det gir muligheter til å reflektere over innholdet og oppbyggingen av andres arbeider. De kan lære av hverandre på en mer tilgjengelig måte enn bare å levere oppgaven i et mer lukket system. Informasjonen blir mer brukt og utnyttet. Mappeproduktene blir til ved kollektive arbeidsprosesser med andre elever. Dette omhandler et sosiokulturelt læringsperspektiv (H.Hjukse s.10). Det omfatter både lærer, medelever og eventuelt andre mennesker fra praksisområder eller fra omverdenen.
På åpne nett kan elever og lage et prosjekt der elever deler på å utarbeide innholdet. Mappen er da lett tilgjengelig, og elevene kan se hverandres arbeid til enhver tid. Elever kan og ha kontakt med andre klasser, andre skoler eller institusjoner. Dette kan medvirke til at elever kan få en kontinuerlig refleksjon av egen læring ved at de får feedback og justering fra andre elever, lærer og praksisområder og fra omverden generelt.
Det å kunne analysere, gi hensiktsmessige kommentarer og motta andres vurdering er viktig kompetanse for yrkeslivet senere. Det er viktig at elevene får lært å gi respons på en hensiktsmessig måte. At de får øvelse i å skille sterke sider og svake sider i et arbeidsprosjekt, og at de setter ord på vurderingene, er med på å gjøre dem mer bevisst på sin egen læring.
Jeg vil tro at hver elev vil oppleve å bli sett i større grad. Men dette er for de fleste elever en ny måte å arbeide på. De må kanskje venne seg til det etter hvert. Kanskje elevene gjør seg mer flid med oppgavene når de vet at klassekameratene kan lese innholdet.
Det ser ut for meg at åpne nett har flere muligheter enn lukkede nett, men at de og kan være mer sårbare for dårlige innspill ved at kommentarer fra andre elever muligens ikke er så gjennomtenkte som en lærers.
Kilder: Mapper i barneskolen av Olga Dysthe.
Den femte grunnleggende ferdighet av A.Vea Karlsen og T.A.Wølner.
Hefte fra forelesning HIT i uke 14 -08 av Hjørdis Hjukse.

Litt om mine interesser.

Hei!
I dag er det sol og snø her, men litt kaldt.
Jeg skal ha middagsgjester i kveld, surra elgkjøtt med tilbehør og molter til dessert. Syns det er interessant med forskjellig mat. Jeg har en bok som heter "Frisk av mat. Din mat kan være din beste medisin" av George D. Pamplona-Roger. Det er om grønnsaker og frukt og hva vi kan spise for å få god helse.
Siden det er fint å gå turer i skog og mark her, er vi ofte på turer. Om sommeren kan vi bade i et tjern nedenfor husa. Vi kan og gå opp på fjellet og bade i fjellvann. Der er det koselig å sitte på svaberget med grilling og mat. Et stykke derfra er det en fjelltopp med vid utsikt som vi går til. Vi kommer i god stemning når vi ser den vakre og majestetiske naturen. Vi føler vi tilhører naturen rundt oss, selv om vi føler oss små i forhold til den.
Vel, nå vil jeg ut og sette meg litt i solveggen før gjestene kommer!

Refleksjoner og vurderinger.

Jeg har prøvd å reflektere over hvordan en kan legge norskundervisningen opp for å kunne ta ut stoff som kan legges ut på en blogg. 
Nå vil jeg reflektere og vurdere videre det jeg har skrevet.
Faget norsk er et opplevelsesfag. Elevene skal glede seg over at de får god flyt og form i språket. Ved å legge ut arbeid i en blogg blir det mer synlig. Både elevene og målgruppa kan glede seg over det.
Det er også viktig for elevene å tenke gjennom det de har gjort og repetere stoffet. Når en har lagt stoff ut på en blogg, er det lettere å ta det fram igjen og reflektere over stoffet.
Arbeids- og framstillingsmåter bør være varierte. Blogg er en annerledes framstillingsmåte enn de tradisjonelle med å skrive og tegne i en bok eller på ark. På blogg kan vi også legge inn lyd og tale samtidig med skrift og bilder.
Elever lærer og på forskjellige måter. Ved at arbeidet deres legges ut på blogg, får de se arbeidet sitt på en ny måte. Det visuelle kommer i sentrum.
Å legge arbeidet til elever ut på blogg, kan være med på å stimulere til å yte mer, gjøre en bedre jobb enn ellers. Når elever får se sine og andres arbeider på sin eller andres blogg, kan det gjøre elever mer vitebegjærlige og øke lærelysten og fantasien deres.
Elevene kan arbeide både individuelt og i grupper når de skal sette sammen stoff til bloggen.
Litteraturtekster i norskfaget har nær tilknytning til andre former for uttrykk, f. eks. drama,
dans, musikk og bildekunst. Ved å legge inn tekster på blogg, kan en samtidig legge inn former
som beriker tekstene, f. eks. tale, bilder og tegninger.
Bloggen kan være med på å øke leseglede og leselyst ved at elever ser at publiseringen ser interessant ut. Og det er god anledning til å drøfte stoffet 
og få erfaring i å formulere egne tanker og meninger.
Det at det kan gis kommentarer til stoffet på bloggen, kan være kjekt og stimulerende hvis de er positive og artige. Men en kan jo ikke garentere hva slags kommentarer som blir gitt. Hvordan dette vil slå ut, er ikke godt å si syns jeg.
Det kan og hende at noen elever får mer oppmerksomhet for arbeidet sitt enn andre.Lærerne må eventuelt prøve å legge ut stoff best mulig så alle får styrket sin identitet og får tro på egne evner.
Elevene kan ha en vennskapsklasse i Norge eller et annet land. De kan få erfaringer og opplevelser som utvikler de som medmennesker. En blogg som er laget av elever og lærere er mer "levende" enn om elevene skulle lese om det samme i en bok. Elevene kan få kjennskap til andre kulturer, og få bedre forståelse av sin egen kultur også.
Om denne form for publisering tar mer tid for elever og lærere, er ikke godt å si. Jeg merket det var flere hovedmomenter for 2.klassetrinnet som en kunne slå sammen og spare tid med det.
Til slutt vil jeg si at jeg er likevel usikker på hvordan det egentlig vil bli for elevene å få noe av sitt arbeid ut på nettet.
Er læringen bedre hos elevene ved å velge denne form for publisering?
Blir elevene mer aktive i læringsprosessen?
Vil det bli et psykisk press?
Kan det være bedre i større klassetrinn enn på småskoletrinnet?
En ting er sikker og det er at en må sette seg inn i hva personvern betyr. En må  være kritisk til det en legger ut på nettet av elevers arbeid og bilder.

Oppgava kunne sikkert blitt løst på en bedre måte, men dette var det jeg fikk tanker om. Det ble for mye å skrive om flere fag, syns jeg.

Hvordan jeg kan bruke blogg i norsk for 2.klasse.

Blogg er en nyere form for presentasjon på nettet. Denne formen for publisering er et digitalt verktøy som kan brukes av elever og lærere i følge "Kunnskapsløftet 2006" der det står s. 44:"Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsmuligheter og presentasjoner."

Jeg har valgt å gå ut fra norskundervisningen på 2.klassetrinnet, og prøve å finne ut stoff som kan legges ut på blogg. Etterpå tenkte jeg å vurdere det jeg kommer frem til.

Fag: Norsk

Klassetrinn: 2.

Målgruppe: Lærere og elever på småskoletrinnet, foreldre, famile og venner, eventuelt vennskapsklasse.

Mål for publiseringen: Utveksle undervisningsstoff med målgruppa ovenfor.

Planlegging: Lærerne planlegger tema og hva som skal på nettet i denne årsgruppa. Men lærerne spør hver elev om han er villig til å legge ut stoff som blir tatt ut til publisering av lærerne.
Jeg har her gjort meg refleksjoner av 5 temaer i norsk og 1 prosjektarbeid som jeg kan bruke blogg som verktøy i. Men selvsagt bør en bare ta ut det en syns passer best i forhold til tid og omfang. Blogg er nytt for meg, så dette er ikke utprøvd.

1. Elever på 2.trinn kan skrive små rim fra ei bok, de kan dikte små vers på rim og skrive dem inn på PC. Elever kan og lese inn rim de har diktet eller skrevet på PC. Sammen med lærerne kan de snakke om rima, om språklydene og orda de bruker på PC. Og sammen kan de ta ut det de vil presentere på bloggen. Elever kan og tegne til rima. Tegninger kan blir skannet inn. Bilder som er relevante for rima kan og legges inn på bloggen. Hva er forskjellen på skriftspråk og talespråk? Her kan lærerne lett vise skrift og tale i bloggen.
2. Elever kan på PC fortelle om opplevelser og erfaringer de har gjort seg. De kan lytte til valg av ord, stemmebruk, og intonasjon og øve seg i å bruke stemmen godt. Elever kan lytte og høre etter om meningen i teksten blir endret når en endrer stemmebruk og intonasjon. Elever kan også gi respons til andre elevers fortellinger. Det er lurt å oppfordre dem til å gi positive tilbakemeldinger. Et utdrag her kan legges ut på klassens blogg.På dette trinnet er det som sagt lærerne som må redigere og legge inn på bloggen. Lærerne kan og legge inn bilder og tegninger som er relevant til stoffet som blir presentert.
3. Lærerne kan lese eller fortelle et eventyr eller fortelling for elevene. Lærerne og elevene samtaler om personer og handlig fra stoffet som ble lest. Elevene ytrer sine meninger om stoffet, f.eks. hva de liker og ikke liker og hvorfor. Dette blir tatt inn på PC og redigert av lærerne. Elever kan være med på å ta ut stoff, bilder og tegninger som passer til bloggen. Lærerne ser hvor mye de vil ha med av dette matriellet.
4. I vårsemesteret (eller tidligere) kan elever lese lettleste bøker og fortelle fra dem, om personer i boka, hva boka handler om, hvordan de likte boka og hvorfor de likte den. Dette kan tas inn på PC. Lærerne kan redigere innspilla til elevene og presentere de i klassens blogg hvis elevene er enig i det. Bilder fra bøkene kan og legges inn.
5. Lærerne og/eller elever kan presentere eldre og nyere sanger, regler og dikt. Lærerne kan samtale med elevene om innholdet og formen til dette stoffet. Elevene kan være med å ta ut bilder og tegninger til dette stoffet. Lærerne redigerer stoffet og legger det ut på bloggen til klassen sammen med eventuelt bilder og tegninger.

Prosjektarbeid passer kanskje godt til å legge ut på blogg. 
I høst var 2.klassetrinnet med de andre elevene på skolen og laga et Griegprosjekt.
Elevene tegnet, laga utstilling, sang, spilte, dansa og ledet forestillingen.          
Lærerne og elevene kunne tatt ut stoff til å publisere på blogg. 
Det kunne bli som et minne om prosjektet.   

En refleksjon over hvordan jeg kan bruke blogg i mine fag og klasser.

Klassene jeg har er 2.klasse og 5.klasse.
Faga er norsk, matte, KRL, kunst og håndverk.

Blogg er noe nytt for meg. Jeg må legge hodet i bløt for å finne måter jeg kan bruke blogg i min undervisning på.